25.03.2012

Jeg trener, altså er jeg...


Overskriften er en aldri så liten Lokkivending av Descartes berømte ord: 
"jeg tenker, altså er jeg". Og dette er et innlegg om omdefinering av begreper.


Tidligere trente jeg så skrotten og hjertepumpa virkelig fikk kjørt seg - jeg elsket å ta meg ut.
S Å  fikk jeg ME og jeg kunne ikke trene mer.

Så ble jeg lei, jeg ble lei av å ikke kunne eie en del begreper.
Som å si; jeg trener.
Det gir en sosial tilhørighet å kunne bruke felles begreper. Det gikk opp for meg -  at å si at man trener kunne bety så mye! DET begrepet er vidt! Spennvidden er stor i hva friske mennesker legger i trening. 

Jeg kan ikke trene slik jeg gjorde tidligere - DA blir jeg bare sykere, 
men jeg kan trene slik jeg trener NÅ!
Pittelitt når jeg orker - også stopper jeg med en gang om jeg merker ubehag, det er også trening!


Min erfaring er; jeg gjør det jeg orker, jeg presser meg ALDRI!, jeg tar det jeg klarer uten å få  symptomer - men det er overraskende hvor mye det lille har betydd!

SÅ altså: jeg trener!

Min treningsuke ser slik ut: 

Antall repetisjoner : en eller flere.
Mandag: armhevinger mot veggen
Tirsadg: sit-ups
Onsdag: knebøy
Torsdag: rumpeknip (type kniiiip rumpan - - -  og slapp av...)
Fredag: legghev (hold fast i vasken, opp på tå - og ned igjen)
Helg: hvile

OG jeg trener kun de dagene jeg har nok krefter til det!
Den daglige treningsøkten tar et par minutter, og jeg tar på en god dag ti armhevinger mot veggen. Jeg brukte et halvt år på å øke fra en til to!, men jeg tok den tiden det trengte. Imidlertid har denne lille aktivitetet gjort at jeg har klart å bevare noe muskulatur. 


For meg var det viktig å ikke miste alle begrepene mitt friske liv besto av, så jeg har tatt de tilbake! - begrep som trening, musikk og sosialt samvær. Da også ordene forsvant ble så mye borte. Jeg ble bevisst hvor mye begrepene egentlig favnet, så jeg omdefinerte min egen begrensete definisjon og tok begrepene tilbake, og bruker de idag som en del av min dagligtale. Det var litt som å komme hjem.
Det  g i r   m e g  n o e  å bruke begrepene. Så dere andre som savner ordene - ta de tilbake med pondus og bravur!  Hva er viktig for  d e g ? Det er frigjørende å tenke utenfor boksen - og særs givende om du spør meg :)


Sånn by the way -  den bicepsen på tegningen  øverst har ikke jeg stått modell for altså, bare sånn i tilfelle noen lurte veldig ;)

Jaja - da stikker jeg og trener jeg! 


post signature

PS:  - Ferdig ;)


14 kommentarer:

  1. Så inspirerende! :D Takk for fin påminning!

    Da trener jeg jo faktisk innimellom, jeg og. Det er litt deilig å tenke på.

    Jeg har for eksempel gått en liten tur innimellom, bare noen minutter rundt i nærområdet. Men da kan jeg jo faktisk si jeg har gått på tur. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - vi trener - av og til ekstremsport nesten.., jeg får også en positiv opplevelse av å si det der!
      Og tur - det kan man til og med "gå" i rullestol ;)
      Takk for tilbakemeldingen Lothiane :)

      Slett
  2. Denne likte jeg! Ja, vi må ta tilbake begrepene. Vi skal være vår egen definisjonsmakt! For oss er jo dette i aller høyeste grad trening, så hvorfor skulle vi ikke si det? Godt poeng kjære Lokki. :-) <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Så flott Cath!
      Mye blir tatt fra oss, men jeg tar mest mulig tilbake - dog i litt andre former, men likevel :)
      Takk for alltid hyggelige ord fra deg!

      Slett
  3. Har sittet å lest på de siste innleggen
    nedover her siden jeg var innom sist.
    Jeg kan ikke forestille meg hvordan det
    er å ha ME, men har fått litt forståelse
    nå - jeg syns du er et utrolig flott
    menneske, flink, omsorgsfull og med ståpå
    vilje ღ Alle sliter vi med noe, og vi må
    alle finne "vår vei" ikke alltid like
    lett det der... men alltid kjekt å lese,
    og bli kjent med mennesker rundt oss som
    også har sitt - da følger man seg ikke så
    alene ღ Ønsker deg en fin kveld og uke som
    kommer - titter innom deg og ser, men ikke
    alltid jeg får til å legge igjen en hilsen
    Stor klem fra Mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg blir rørt av dine fine ord - tusen hjertens takk Mette!
      Og jeg er så enig med deg - det er mye å lære på tvers av sykdom. Jeg er takknemlig for din tilbakemelding og synes det er storveies at det kan være kjekt å lese for andre som ikke akkurat har ME. Imidlertid har alle sitt - det tror jeg du har rett i - og det å finne sin egen vei oppi det hele gir et perspektiv og en trygghet som kanskje gjør livet litt lettere.
      Igjen takk Mette - må du ha en vidunderlig uke!
      Stor klem

      Slett
  4. Jeg trener jeg også! En periode var alle doturene treningen min ;) Nå kan jeg gjøre små øvelser i sengen. Tåhev er forresten effektiv på leggmusklene, den gjorde jeg da jeg var i bedre form. Armhevinger mot vegg var et godt tips! Takk for det :) Ønsker deg en treningsfull uke :) Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. *ler* ja jeg kjenner meg igjen - doturene var ekspedisjoner!! Og jeg er utrolig overrasket over hvor lite som skal til for at det hjelper litt. Men viktig at en ikke presser seg da! - kun tar det man kan og har god koll på det - så det ikke får motsatt effekt og bryter ned. Moro at fler deler erfaringen! Må du ha en herlig uke! Klem

      Slett
  5. Jeg er også positivt overrasket over hvor lite som skal til. Gikk hos psykomotorisk fysioterapeut i fjor da jeg var frisk nok til det, og hun merket stor forskjell på leggmusklene med og uten tåhev. Og så ble jeg ganske glad da jeg oppdaget at det ikke trenger å være alt eller ingenting - selv litt hjelper, gjør godt og gir god mestringsfølelse :) Men må ikke presse, som du sier, og så går det nesten ikke an å begynne for forsiktig. Blir det for slitsomt å gjøre ting stående, så kan man ligge i sengen og stramme musklene. Det hjelper det også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - det der overrasket meg stort også - og så er det så flott at noen ganger holder det med pittelitt :)
      Synes du mestrer på høyt nivå - en må se mulighetene :) Fin treningsuke :)

      Slett
  6. Jeg sliter med å komme meg opp og ned trappene i huset, men tenker at trappene kan være det som faktisk bidrar til at jeg har noe muskulatur i lårene. Og jeg "trener" også når jeg bærer bunker med klær fra en etasje til en annen. Jeg er enig med det i at det er viktig å holde fast ved de vanlige begrepene, selv om en legger alternativt innhold i de. Det er en måte å vedlikeholde det normale. Jeg synes du er flink! Og det er bra at du har skrevet dette innlegget, tror det er mange (med meg) som lurer på om trening i det hele tatt er mulig. Godt innlegg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er akkurat slik jeg tenker også.
      Selvsagt er det viktig at folk rundt vet hva JEG legger i mine TRENINGS begreper - slik at det ikke bare blir missforståelser og en gjør seg selv store bjørnetjenester. Imidlertid er min erfaring at folk gir meg positive tilbakemeldinger når jeg forteller om treningen min. De synes jeg tar det hele bra - og det er igjen en fin sosial opplevelse, at jeg ikke bare ER sykdommen. At folk lytter til historier fra MIN hverdag samtidig som det ikke bare fremkaller dysterhet, men heller forståelse og latter - enten det sosiale møtet er ansikt til ansikt eller gjennom mail.
      Jeg har gjennomgående positive erfaringer med å ta den plassen.

      Tusen takk for dine fine ord! Ønsker deg gode vårdager :)

      Slett
  7. Dette likte jeg. Oki, så trener jeg også! :-)

    Klem til treneren Lokki

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette likte JEG! *takk* - å bli kalt trener - nei du makaløse - tror jeg må ta en kaffilurk for å feire den :)
      Klem til deg Ella :)

      Slett