26.02.2012

To skritt frem - og ti tilbake...



Jeg har vært MEsyk i 21år.
Flere av de årene var jeg pleietrengende.
Mitt aktivitetsnivå er lavt, jeg kan eksemplifisere det hele ved å fortelle at min bestemor på 92 er mer selvhjulpen enn meg... (Noe jeg forøvrig ser som en veldig fordel - da det er sterke gener jeg slektes på - og om ikke annet ser alderdommen lys ut ;)
Humor er viktig!

Jeg har mestret, energiøkonomisert og aktivitetstilpasset.
Vi har tatt hensyn, tilrettelagt - vi har gjort alt vi kan for at jeg skal ha et meningsfylt liv.
Det siste tiltaket var å flytte - til et rolig sted, et sted hvor jeg kan leve med de lydene jeg tåler - slik at lydbildet ikke gjør meg sykere.


- jeg med min erfaring, jeg som kan alt om energiøkonomisering, aktivitetstilpassning og mestring - JEG går på schnørra i en MEkræsj.
Det illustrerer hvor vanskelig dette er - hvor vanskelig det er å finne balansen.
Hvor mye kan jeg gjøre uten å bli sykere?!


Jeg har god trening i å se når det er for mye - mine varselsymptomer/kardinaltegn forteller meg når  jeg må stoppe opp og roe ned. ( Jeg har skrevet om det her.)

I denne flytteprosessen kjente jeg stadig at det ble for mye.
For mange slike for mye fører til MEkræsj.

Jeg sa det til og med høyt flerer ganger at; NÅ ER DET FOR MYE.

Livet stopper ikke opp for det.
Andre har mye - livet pulserer avgårde.

Plutselig er mitt symptombilde så massivt at jeg ikke merker varselsignalene - de drukner i alle de andre symptomene - jeg har "visket" ut mitt viktigste redskap. 

Så MEkræsjer jeg,
 blant engler, gløgg og julekaker - det er jul.

❊❊❊

Nå skriver vi snart mars og jeg er litt bedre,
det kan sies slik:
 - av de ti skritt jeg gikk tilbake har jeg nå gått fire av de frem igjen - så nå gjenstår bare seks skritt før jeg er der jeg var før jeg hadde returnert de ti... (HUSK: der er jeg mindre selvhjulpen enn min bestemor på 92) -  og da har jeg ikke tatt med at jeg med statistisk sannsynlighet skal gå noen skritt tilbake igjen før jeg kan gå de siste frem...?¿


Lyspunktet i det hele : DET GÅR FREMOVER :)

Og slik går no dagan... 


post signature


2 kommentarer:

  1. For en utholdenhet! For en styrke! Og for et humør! Dette er det jeg tenker når jeg leser det du har skrevet. Og selv om jeg bare har vært syk i 2 1/2 år er det lett å kjenne seg igjen i mye av det du skriver. Tror også at uansett hvor gode vi blir til å drive aktivitetsavpassing og energiøkonomisering, så blir vi av og til "fanget" av livet og så sier det til slutt kræsj. Ønsker deg masse lykke til med skrittene framover! You go girl!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk skal du ha! Ja det var akkurat min intensjon med dette innlegget; å poengtere at selv med en lang sykdomserfaring kan man gå på MEkræsjer. Sykdommen er kompleks og vanskelig å forholde seg til. Og det er ikke slik at er vi "flinke" nok forsvinner symptomene og vi blir friske. Jeg kræsjer - og reiser meg. Jeg går fremover vet du - gir meg aldri - lever med det, og tar dagene som de kommer :) Ønsker deg alt godt - og igjen takk for en varm kommentar! Klem til deg :)

      Slett