04.05.2011

Hit, men ikke lenger?


Nå har det vært lenge siden siste innlegg her på MEstringsbloggen, men jeg har vært og er sykere.
Hvorfor?
Jo fordi jeg har flyttet, fått valp og det er vår.
Jeg har skrapet energibunnen en tid nå...

Det er som forventet, og innimellom må man gjøre tiltak som kanskje forverrer noe, men i sin helhet vil gi en bedring, det føles i allfall riktig for meg.
At dette rolige stedet vi har flyttet til er vidunderlig, det hersker det ingen tvil om. Våren er en periode hvor lyset blir sterkere, lydene flere og temperaturen varierer, ja hele verden liksom eksploderer.

At jeg også har allergi og astma gjør at våren er en større belastning for kroppen min enn ellers på året, og gjør at jeg blir sykere i sin helhet.

Dette har jeg opplevd før, men stiller meg likevel spørsmålet;
Kommer jeg hit, men ikke lenger..?

All denne mestringen er et flott hjelpemiddel og et godt redskap for å leve med disse plagene, men mestringen gjør meg ikke frisk.

Jeg evner å glede meg over de små ting, jeg fokuserer på det jeg kan og gleder meg storveies over alt det fine jeg får oppleve her i livet. Jeg lever totalt annerledes enn mitt tidligere aktive liv, men jeg kan ikke grunne over alle tapene, og jeg kan ikke støtt og stadig sammenlikne meg med de friske.

Jeg lever mitt liv, mitt alternative liv, men det er også et liv, 
 og i det er det mye fint!
Selvsagt er jeg overveldende lei, men jeg forventer ikke noe annet og da går det liksom over relativt fort. Jeg flyter medstrøms i en stri elv, kanskje ender jeg i stille sjø? 
En dag?

Dagene som kommer vil gi meg svaret... 
- kom jeg lenger?

Jaja, noen tanker mens jeg nyser om kapp med pollenet.., men det er for en periode - det kommer bedre perioder igjen.
Jeg motiverer meg med det :)

Alt godt til alle!!


post signature


4 kommentarer:

  1. Hei min venn, stå på - det vet jeg at du gjør, selv om det butter imot! Mange varme klemmer fra meg - med ønske om at det snart blir mindre pollen - og at andre ting også kan bli bedre! Og forresten, takk i like måte: Jeg er også veldig glad for at du er min blogge-venn ;)

    Varm klem :)

    SvarSlett
  2. ✒ Sylke
    Takk du snille venn, ja det er godt med en klapp på skulderen når en går litt i motbakke... Men en får ta seg en pust i bakken, - så kommer en over kneika etter hvert.
    Jeg koser meg lell, det går ikke en dag uten at jeg fokuserer på noe fint! Takk for din omtanke!
    Må du ha fine dager selv!
    Varm klem fra Lokki

    SvarSlett
  3. Man kan bli undrende i blant, om hvilken retning det skal ta. Hvor langt ned i utmattelsen skal man falle, og hvilken dag skal det snu - for det gjør det, i hvertfall i mitt hodet - det er håpet om det som gir oss lys i tunnelen, er det ikke?

    Noen ganger må man bruke ekstra krefter, og da vet vi jo resultatet... De gangene vi har valgt det selv, er nok lettest å bære. Når det blir "påført" ufrivillig, er det vanskeligere synes jeg. Uansett, vi har ikke annet valg enn å gjøre akkurat det du sier - fokusere på noe positivt.

    Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Et av stedene jeg finner noe positivt å fokusere på, er i de stemningsfulle innleggene dine. Et godt sted å flykte når de rundt meg suger ut de siste kreftene som om de hadde et sugerør ned i energibanken min. Da er det godt å flykte inn i din verden for et øyeblikk, bli minnet om hva glede er, og nyte en pustepause.

    Takk for det du gir oss! Det betyr mer enn du aner.

    Håper våren farer fint med deg, og at du kan se frem i mot en god sommer!

    Klem Linnette

    SvarSlett
  4. ✒ Linnett i SkippertaksHuset
    Først av alt; Tusen hjertelig takk for dine ord, kan skjønne det varmer!! Og ja, jeg forstår godt hva du mener. Og jeg føler så med deg!
    Ja det er slik, og i perioder farer de eksterne faktorene hardt med oss, ofte når en trenger det minst...? når en har minst krefter til å møte de og håndtere de...? rett og slett fordi en er så utmattet og syk.
    Heldigvis går det der litt i perioder, men du verden så slitsom det er når det "stormer". Noen forstår, og noen ikke, og det må vi forholde oss til... dessverre... Ofte kan man ikke fjerne seg fra disse faktorene, det er ikke så enkelt, men da pleier jeg å "ri" gjennom, holde om meg selv og liksom bare fare av grårde, av og til tar jeg bare 5 min om gangen... også kan jeg tenke 10 min fremover...
    Jeg sender deg all den oppmuntring og varme jeg kan for at du skal kommer deg raskest mulig ut av denne "stormen". Takk for alt DU gir, alle DINE varme kommentarer, DU gleder mer enn du aner, DU er mye mer enn sykdommen!! Igjen Takk Linnette!!

    Må du ha så mye god hvile som er mulig, ha det så fint du bare kan ha det. Det kommer bedre dager, de kommer!
    Varm klem fra Lokki

    SvarSlett