27.07.2010

Det ringer - det ringer...




Den gangen jeg var frisk og rask var telefonen et viktig redskap for meg 
for å holde kontakt med venner og familie. 
Jeg var en flittig bruker av den og titt og ofte kunne mine venner høre: 
"Hallo, det er meg"

Parallelt med at jeg ble sykere, ble jeg også mer sliten enn vanlig 
av å prate i telefonen.
Det var som om lyden tæret seg inn i hodet på meg,
 det var skrekkelig utmattende og særdeles ubehagelig. 
Jeg ble kvalm, varm i kinnene, tørst og fikk iskalde hender. 
Idag vet jeg at det er de tegnene kroppen min gir meg (kardinaltegn) for å signalisere at nå er det tid for hvile, men jeg forsto ikke at det var det det betød den gangen.

☏ ☏ 

Det er en del tiltak som kan hjelpe på telefonprat.
Sitt behagelig i en lenestol - eller ligg på en seng og ta samtalen.
Bruk headset - det avlaster armene godt.
Sitt i et rom hvor det ellers er rolig.
Tidsbegrens telefonsamtalene. 
Si feks: at "idag er formen dårlig så vi kan prate i en 5 minutters tid", 
og ta ansvaret for å si ifra når den tiden har gått.
Jeg har god erfaring med dette, men det skal sies 
at jeg informerte de det gjaldt,
 - du vet de venninnene du snakker leeeeenge med :)))
Og ta deg en hvil etter samtalen.


Jeg hadde selvsagt tatt ibruk alle tipsene nevnt ovenfor, men de strakk ikke til
og jeg måtte til slutt kutte ut telefonpratingen helt.
(Nå er det slik at lyd har vært det sanseinntrykket jeg har slitt mest med, 
så det kan også være derfor dette ble et så markant problem for meg.)



Etterhvert brukte jeg bare sms - 
for de kunne jeg besvare når det passet og samtidig få utvekslet 
korte små beskjeder. 

Da min tilstand stadig forverret seg ble også dette for mye.

Jeg var mye alene og var avhengig av å kunne komme i kontakt 
med min mann. Jeg trykket bare på en merket knapp på telefonen,
 og han visste at det var meg og at jeg trengte hjelp.
Men at det plinget inn smser titt og ofte ble for mye, 
så vi skaffet to mobiler til meg. 
En bare min kjære visste nummeret til 
og den vanlige alle andre kunne nå meg på.
Den vanlige hadde jeg av - og slo den på og besvarte smsene når det passet best, men etterhvert måtte min kjære besvare disse smsene for meg, for jeg klarte heller ikke det.

Jeg husker en gang jeg trengte hjelp, 
jeg visste at jeg skulle bruke telefonen for å få tak i min mann, 
men ikke  hvordan?!?
- det var en hjelpeløs situasjon.

☏☏☏☏☏

Etterhvert hadde jeg kun kontakt med min kjære, 
som visket beskjeder og hilsninger til meg. 
Det var en ensom tid, men hilsenene han overbrakte 
varmet og gledet storveis!

Idag har jeg et 30% funksjonsnivå  (jeg hviler ca 70% av dagen)
 og jeg har fremdeles to mobiltelefoner. 
Når jeg hviler har jeg kun på Kjærligheten sin, og han sender kun meldinger når det er noe helt spesielt. 
Den andre slår jeg på når jeg orker å lese smser.
Jeg klarer å ringe små telefoner, som feks å bestille en legetime el, 
men å slå av en prat på 10 min - det blir jeg syk av.
Enn så lenge... 

..

Jeg har en enkel tilnærming til problemet og prøver meg frem innimellom. 
Et eks: Da jeg ringte legen min for å bestille en time tok det en 3 minutters tid, 
og etterpå la jeg meg nedpå. 
Jeg ble ikke iskald på hendene, varm i kinn el og derfor trakk jeg slutningen 
om at dette fungerte. Når kardinaltegnene uteblir, 
da er det et tegn for meg om at dette klarer kroppen uten å bli sykere.
Jeg bygger kropp ;) - og jeg ballanserer på en hårfin linje - 
og pusher stadig, men ikke for langt.
På den måten har jeg gradvis bygget meg opp fra et ikke funksjonsnivå - 
til dit jeg er idag.


Jeg får vri litt på det månefareren Neil Armstrong sa i sin tid :
Dette er et lite skritt for menneskeheten, 
men et stort steg for meg...

Originalen kan du høre her.


Tilpass det slik at det fungerer for DEG,
ikke alle forstår de grensene du må sette, men det går greit.
Det viktigste er at du er din beste venn, forkjemper og støtte
- så kommer de andre etter, sånn litt etterhvert :))






Lykke til - og nå må jeg legge på...


Stor klem fra

post signature


2 kommentarer:

  1. Hei, min venn, det er imponerende hvordan du har lært deg å innrette deg etter sykdommen din, uten å gi opp. Du gir så mye!

    Varm klem fra Sylke

    SvarSlett
  2. ✒ Sylke
    Tusen Tusen Takk!! Og takk det samme til deg!!
    Ja, det handler om å fokusere på mulighetene fremfor begrensningene.
    Takk for din respons og tilbakemelding - det gleder storveis!!
    Alt godt til deg Sylke!
    Varm klem fra Lokki

    SvarSlett